Endometriose er når vev som ligner livmorslimhinnen (endometriet) vokser andre steder i kroppen, enn i livmoren. Det er en kronisk tilstand som fører til blødninger i de delene av kroppen der vevet er, i takt med menstruajonssyklusen. Vevet kan vokse i bukhinnen, på urinblæra, eggstokker og eggledere, tarmene og vagina. De vanligste stedene er rundt bekkenet, utenfor livmor, eggstokker og eggledere, og i området mellom livmor og endetarm.

Når livmorslimhinnen som normalt kler livmorhulen vokser inn i livmorens muskelvegg, er dette en tilstand som kalles adenomyose. Adenomyose følger ikke menstruajonssyklusen slik endometriose gjør, men er konstant, og forsvinner ikke ved overgangsalderen. Både endometriose og adenomyose kan medføre sterke smerter og plagsomme symptomer.

Gjennomsnittlig tar det 7 år å få stilt diagnosen endometriose i Norge i dag. Symptomene kan være diffuse og ligne andre tilstander, hvilket gjør at kvinnene ofte feildiagnostiseres og feilbehandles. Diagnosen kan ligne på blant annet irritabel tarm eller urinveisinfeksjon. En annen grunn til at det tar lang tid å å få stilt diagnosen, er at verken gynekologisk undersøkelse, ultralyd eller en vanlig blodprøve kan sette diagnosen helt sikkert. For å stille diagnosen må en i de fleste tilfeller utføre et inngrep i narkose, ved laparoskopi (kikkhullsoperasjon).

Det finnes mange teorier til hvorfor endometriose oppstår, men ingen av teoriene kan forklare helt sikkert hvorfor. Vi vet at det er genetiske-, miljømessige- og immunologiske faktorer som spiller inn, men årsakene er ikke helt kartlagt.

Inflammasjon (en betennelsesreaksjon) er en sentral faktor i forståelsen av hvorfor symptomene oppstår. Betennelsen påvirker omkringliggende organer og strukturer av endometriosen, som for eksempel blære, tarm og nerver. Resultatet av dette blir en rekke symptomer, hvorav mange av disse er så uspesifikke at det kan være vanskelig å knytte dem til endometriose.

Behandling:

Endometriose er en kronisk sykdom som ikke forsvinner av seg selv. Det finnes lindrende behandling (behandling mot smertene), hormonbehandling og operativ behandling; kirurgisk fjerning av endometriosen. Dersom du har fått diagnosen endometriose vil legen din diskutere de ulike behandlingsalternativene med deg, som vil gå ut på å lindre smerter og plager, og optimalisere hverdagen og livskvaliteten din. Ut ifra symptomene dine, smertebildet og/eller infertilitet og alderen din, vil dere komme frem til den beste behandlingen for deg.

(Kilde: endometrioseforeningen.no)

Manuell behandling:

Ved vedvarende (kroniske) smerter oppstår det ofte mye spenninger i kroppen. Den kan stjele av overskuddet ditt og du kan føle deg sliten, bekymret og lei deg. Kroniske smerter påvirker nervesystemet ditt ved at det etterlater seg hukommelsesspor. Hukommelsessporene dannes ved at vedvarende smerte påvirker kroppens smerteoppfattelse og smertesignalisering. Dette gjør kort fortalt at du lettere kan oppleve smerte, også lenge etter en sykdom eller skade. Nervesystemet ditt blir på en måte hypersensitivt. Med endometriose ser man ofte spenninger og smerter rundt mage, rygg, bekken og underliv. Målet med manuell behandling er å redusere smerte gjennom å øke elastisiteten i vevet, og desensitivisere nervesystemet (dempe smertesignaliseringen). Som osteopat kan man ikke identifisere om du som pasient har endometriose, men man kan få hjelp av behandlingen både før og etter at diagnosen er stilt.

Symptomer ved endometriose:

• Smerter i mage, rygg, bekken eller underliv
• Spenninger og følelse av stramhet i magen
• Forstoppelse
• Diffuse magesmerter, og eventuelt mye hold
• Smerter ved avføring, hemoroider, rifter eller fissurer
• smerter ved samleie
• Svie ved vannlating og/eller hyppig vannlating
• Svie / brennende / stikkende smerter i skjedeinngangen